Hva en IPv4-adresse er
En IPv4-adresse er et 32-biters tall som identifiserer et nettverksgrensesnitt. Vi skriver det i punktum-desimal form: fire tall fra 0 til 255, der hvert tall står for 8 biter (en oktett). 192.0.2.10 er egentlig 11000000 00000000 00000010 00001010.
32 biter gir rundt 4,3 milliarder adresser (2³²). Det virket som mer enn nok i 1981, da RFC 791 definerte protokollen. Det holder ikke for dagens milliarder av mobiler, datamaskiner og servere – derfor finnes IPv6, og derfor deler de fleste IPv4-nett adresser i dag.
Offentlige og private adresser
En offentlig adresse er unik i hele verden og rutes på internett. Hjemmeruteren din eller mobiloperatøren din har en; det er gjennom dem nettsteder når deg.
Private adresser (RFC 1918) kan brukes om igjen i et hvilket som helst nettverk og rutes aldri på det offentlige internettet:
| Område | CIDR | Adresser |
|---|---|---|
| 10.0.0.0 – 10.255.255.255 | 10.0.0.0/8 | 16 777 216 |
| 172.16.0.0 – 172.31.255.255 | 172.16.0.0/12 | 1 048 576 |
| 192.168.0.0 – 192.168.255.255 | 192.168.0.0/16 | 65 536 |
Enheter med private adresser når internett gjennom NAT (oversetting av nettverksadresser): ruteren skriver om utgående pakker slik at de får dens offentlige adresse. Derfor er adressen dette nettstedet viser deg, som regel ruterens, ikke PC-ens.
CGNAT og 100.64.0.0/10
Mange leverandører, særlig mobilnett, legger på et ekstra lag med NAT – carrier-grade NAT. Ruteren din får da en adresse i det delte området 100.64.0.0/10 (RFC 6598), og hundrevis av kunder deler én offentlig IPv4-adresse. Er WAN-adressen i ruteren en annen enn den som vises her, står du sannsynligvis bak CGNAT. Da virker ikke portviderekobling fra internett til hjemmenettet over IPv4.
CIDR-notasjon og subnett
Classless Inter-Domain Routing (CIDR, RFC 4632) skriver en adresseblokk som adresse/prefikslengde. Prefikslengden sier hvor mange av de første bitene som ligger fast – nettverksdelen; resten er vertsdelen.
/24→ 8 vertsbiter → 256 adresser (f.eks.192.168.1.0 – 192.168.1.255)/16→ 16 vertsbiter → 65 536 adresser/32→ én enkelt adresse
I et tradisjonelt subnett er den første adressen nettverksadressen og den siste kringkastingsadressen, så en /24 har 254 brukbare verter. Punkt-til-punkt-lenker kan bruke en /31 der begge adressene kan brukes (RFC 3021).
Før CIDR ble adresser delt ut i faste klasser – A (/8), B (/16) og C (/24). Klassene sløste med plass og ble forlatt i 1993, men du hører fortsatt begrepene.
- Nettverksadresse
- 192.168.1.0
- Kringkastingsadresse
- 192.168.1.255
- Brukbare verter
- 254
- Omfang
- PrivatPrivate-Use
Adresser til spesielle formål
Noen blokker er reservert av IANA til bestemte formål og deles aldri ut til kunder. Tabellen under er laget fra IANAs register over spesialadresser, som dette nettstedet bruker til å klassifisere hvert oppslag.
| Blokk | Formål | Referanse | Nåbar på internett |
|---|---|---|---|
| 0.0.0.0/8 | This network | RFC 791 | Nei |
| 10.0.0.0/8 | Private-Use | RFC 1918 | Nei |
| 100.64.0.0/10 | Shared Address Space (CGNAT) | RFC 6598 | Nei |
| 127.0.0.0/8 | Loopback | RFC 1122 | Nei |
| 169.254.0.0/16 | Link-Local | RFC 3927 | Nei |
| 172.16.0.0/12 | Private-Use | RFC 1918 | Nei |
| 192.0.0.0/24 | IETF Protocol Assignments | RFC 6890 | Nei |
| 192.0.2.0/24 | Documentation (TEST-NET-1) | RFC 5737 | Nei |
| 192.31.196.0/24 | AS112-v4 | RFC 7535 | Ja |
| 192.52.193.0/24 | AMT | RFC 7450 | Ja |
| 192.88.99.0/24 | Deprecated 6to4 Relay Anycast | RFC 7526 | Nei |
| 192.168.0.0/16 | Private-Use | RFC 1918 | Nei |
| 192.175.48.0/24 | Direct Delegation AS112 Service | RFC 7534 | Ja |
| 198.18.0.0/15 | Benchmarking | RFC 2544 | Nei |
| 198.51.100.0/24 | Documentation (TEST-NET-2) | RFC 5737 | Nei |
| 203.0.113.0/24 | Documentation (TEST-NET-3) | RFC 5737 | Nei |
| 224.0.0.0/4 | Multicast | RFC 5771 | Nei |
| 240.0.0.0/4 | Reserved for future use | RFC 1112 | Nei |
| 255.255.255.255/32 | Limited Broadcast | RFC 919 | Nei |
Hvorfor IPv4-adressene tok slutt
IANA delte ut de siste ledige /8-blokkene til de fem regionale internettregistrene i februar 2011. Registrene gikk så tomme etter tur – APNIC i 2011, og RIPE NCC, som tildeler adresser i Norge og resten av Europa, gikk tom for vanlige tildelinger i 2019. I dag kommer ny IPv4-plass fra overføringer i et annenhåndsmarked, der én adresse koster flere hundre kroner.
Bransjens svar har tre deler: NAT for å dele adresser, CGNAT hos leverandørene og IPv6, der adresserommet gjør deling unødvendig.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor mange IPv4-adresser finnes det?
- 2³² = 4 294 967 296. Rundt 3,7 milliarder kan brukes på det offentlige internettet; resten er reservert til private nett, multicast og andre spesialformål.
- Er 192.168.1.1 en offentlig IP-adresse?
- Nei. 192.168.0.0/16 er et privat område (RFC 1918). 192.168.1.1 er en vanlig standardadresse for administrasjonssiden på hjemmerutere.
- Hvorfor endrer IP-adressen min seg?
- De fleste leverandører deler ut offentlige adresser dynamisk fra en pott. Adressen kan endre seg når ruteren kobler til på nytt eller leieavtalen går ut. Fast IP er som regel et tillegg man betaler for.
- Kan to enheter ha samme IPv4-adresse?
- Ikke i samme nettverk. Private adresser brukes om igjen i forskjellige nettverk, og NAT lar mange enheter dele én offentlig adresse.