Alle enheter som snakker på internett, trenger en adresse, på samme måte som hvert brev trenger en mottaker. En IP-adresse (Internet Protocol-adresse) er den adressen: et tall som forteller rutere hvor en pakke skal leveres, og hvor svaret skal sendes.
To versjoner, samme jobb
Det finnes to typer IP-adresser i bruk i dag:
- IPv4-adresser er 32-biters tall skrevet som fire desimaltall:
203.0.113.42. Det finnes rundt 4,3 milliarder av dem, og det viste seg å ikke være nok. - IPv6-adresser er 128-biters tall skrevet heksadesimalt:
2001:db8:4f2a::17. Det finnes nok til at hver enhet kan få sin egen adresse mange ganger over.
De fleste tilkoblinger i dag har én av hver, eller i alle fall en IPv4-adresse. Nettleseren velger én per forbindelse – som regel IPv6 når den virker. Forsiden viser begge hvis nettverket ditt støtter dem.
Hvem gir deg en IP-adresse?
Adresserommet forvaltes i flere ledd. IANA deler ut store blokker til fem regionale internettregistre (RIR). For Norge og resten av Europa er det RIPE NCC i Amsterdam. Registrene tildeler blokker til internettleverandører, hostingselskaper og store organisasjoner, som igjen gir adresser til kunder og enheter.
Den kjeden er offentlig. Slår du opp en adresse, ser du nettverket som annonserer den (ASN), organisasjonen den er registrert på (WHOIS) og ruten som dekker den. Telenor er for eksempel AS2119, og forsknings- og utdanningsnettet drives av Sikt som AS224.
Offentlige og private adresser
PC-en din har sannsynligvis ikke en egen offentlig IP-adresse. Hjemme- og kontornett bruker private adresser som 192.168.1.20 internt, og ruteren oversetter dem til sin ene offentlige adresse med NAT. Alle enheter bak ruteren ser ut utad med den samme offentlige IP-adressen. Les mer i Offentlig og privat IP-adresse.
Mobiloperatører går ofte et steg lenger og lar mange kunder dele én offentlig IPv4-adresse (CGNAT). Det er en av grunnene til at IPv6 er viktig: da slipper man å dele.
Hva en IP-adresse avslører
En IP-adresse forteller et nettsted:
- hvilket nettverk du er på – leverandøren, mobiloperatøren, arbeidsplassen, VPN-en eller skytjenesten;
- omtrent hvor nettverket brukes – som regel landet, noen ganger fylket eller byen;
- noen egenskaper ved forbindelsen – om den tilhører en hostingleverandør eller Tor-nettverket, hvis et datasett har registrert det.
Den avslører ikke navnet ditt, gateadressen din eller nøyaktig hvor du er. IP-lokasjon beskriver hvor en adresseblokk sannsynligvis brukes, ofte der leverandøren har utstyr, ikke der brukeren sitter. Se Kan noen finne meg via IP-adressen?.
Endrer IP-adressen seg?
Ofte, ja. De fleste privat- og mobilabonnement får en dynamisk adresse fra leverandørens pott, og den kan endre seg når ruteren kobler til på nytt. Bedrifter og servere har som regel faste adresser. Med IPv6 bytter enhetene i tillegg ut den siste delen av adressen jevnlig av personvernhensyn. Les mer i Hvorfor endrer IP-adressen min seg?.
Prøv selv
- Se din egen adresse og hva internett ser om tilkoblingen din.
- Slå opp en hvilken som helst IP-adresse og se nettverk, rute og omtrentlig lokasjon.
- Lær mer om IPv4 og IPv6.